Kudalsheia(rød markering)
Kudalsheia er den raskeste og vanligste veien til topps. Turen starter ca.
20 minutters kjøring fra Svolvær. Etter 15 minutter tar du av mot Laukvik,
herfra passerer du blandt annet en kraftstasjon. Ca. 3 kilometer etter krysset
kommer du til en nokså krapp høyresving på en bakketopp. Avkjørselfinnes
ca. 100m over bakketoppen(venstre side). Her vil du se Kudalsheia(se
kartet)
som peker opp mot Rundtinden. Oppstigningen starter over noen knauser med litt
skog, før du kommer til foten av Kudalsheia.Herfra tar du sikte mot toppen av
heia. Etter ca. 400 høydemeter vil du komme til toppen, her følger du ryggen
helt til den forsvinner inn i fjellet(se bildet øverst på sida). Nå krysser
du bare opp dalen som fører til toppen, ca. 100m under toppen vil du komme
til et skar hvor du skrår til høyre og går opp siste ryggen mot toppen.
Nedturen er helt grei og tilbyr variert kjøring på rygger og daler. Du kan
også kjøre dalen på sørøst sida av heia, istedet for å kjøre over heia
der du gikk opp.
Kudalsheia er absolutt å anbefale utpå vårparten når midnattsola lyser opp
hele nordsiden av fjellet. Snøen ligger lenge her!

Rundtinden i påskevær, sett fra toppen av Kudalsheia.

Turbeskrivelse
Rundtinden er som sagt bestigelig fra flere kanter. Dette gjør at du kan
kjøre ned på en annen side hvis oppstigningen var skarete, forblåst e.l.
Husk bare å ringe en venn som kan hente deg når du kommer ned til veien!
Nedenfor har vi beskrevet tre veier til toppen.
På vei opp Kudalsheia.
Vaterfjorden(gul markering)
Turen starter fra Vaterfjorden som befinner seg ca. 10 minutters kjøring fra
Svolvær mot Fiskebøl. Du passerer Hammerstad Camping og kjører over ei lita
bru. På venstre side av veien finner du en avkjørsel. Herfra går du langs
sjøen og inn mot fjellfoten, her er som oftest opptråkket av hyttefolk. Før
du kmmer inn til foten av fjellet må du gå over et "fjæreområde"
som av og til er overflødd. Oppstigningen starter på den naturlige ryggen
som går opp mot Rundtinden(se punkt A på kartet).
Resten av oppstigningen sier seg selv. Når du har nådd topen av den
sistnevnte ryggen sikter du litt til venstre for toppen av fjellet(se bildet),
for så og følge kammen(mot horisonten) siste biten til toppen.
Vaterfjorden ligger i solretningen og er dermed perfekt på en klar dag.
Vaterfjorden i bakgrunnen.
Via Sætra/Botnvannet
(lilla markering på kartet)
Rundtinden kan også bestiges fra vest-siden. Dette blir en slags avstikker
fra den tradisjonelle fjellski-turen Haugen Gård som går fra Sandsletta(v/Laukvik)
til Svolvær. Hvis vi ser turen ovenfra og ned så starter den omtrent midt
mellom punkt C og D på bildet lengre opp. Her er flere slukter som byr på
utrolig artig og bratt rennekjøring(RASFARLIG!). Hvis rasfaren er for stor
kan du vente litt med å svinge av kammen (mellom punkt C og D) og kjøre
videre mot punkt C, her finner du en enklere nedfart(se mørk grønn markering
på kartet). Etter de overnevnte sluktene går nedfarten videre ned ei passe
slak og lang side som svinger svakt mot høyre. Når du har kjørt ned den er
befinner du deg på ca. 4-500m høyde. Nå må du gå oppover et stykke mot
Botnvatnet(se kartet). Når du har passert dette vannet kommer du til nok ei
nedkjøring(passelig bratt). Denne er ca. 200-300 høydemeter og fører ned
til Svartvannet(se kartet). Fra Svartvannet følger du rørgata ned til Sætra
videre må du gå over Svolværvannet(ca. 2-3km) før du er fremme i Svolvær.

Her ser vi starten til en av sluktene som fører deg mot Botnvannet.
Valeurmarka(grønn markering på
kartet)
Dette regner vi kun som en nedfartsmulighet, det er med andre ord ikke vanlig
å gå opp her. Nedfarten starter fra punkt C på bildet lenger opp på sida.
Dette er ei nokså bratt og bred side som ligger i sydlig retning slik at den
ofte blir opptint av sola sent på sesongen når det gjerne er hardt andre
steder. Nederste del av nedfarten er noe overvokst av skog, i tillegg blir
utmarsjen nokså lang om du velger å kjøre her.

Utsikt fra Rundtinden. Regnvær i Svolvær! Lengst bak ser vi Vågakallen.